Publisert

Derfor blir det vanskeligere å gå ned i vekt med alderen

Er du kommet lidt op i alderen og har besluttet dig for at tabe nogle kilo – men synes det går langsommere end tidligere? Så er du måske ikke helt galt på den. Men fortvivl ikke!


Hvad er stofskiftet?

Stoffskiftet er en generell betegnelse for kroppens energiomsetning.
Det er forskjell på stoffskiftehormoner eller stoffskifte generelt, altså total forbrenning av energi.
De fleste har sikkert hørt, eller kanskje til og med tenkt: «Jeg er overvektig fordi jeg har lavt stoffskifte» eller «Du kan spise hva du vil uten å gå opp i vekt, du må ha høyt stoffskifte». Stoffskiftet blir ofte referert til som en del av organismen vår som regulerer hvor raskt eller sakte vi forbrenner energi og kalorier. Stoffskiftet er mye mer enn det. Stoffskiftet er alle de kjemiske reaksjonene som finner sted i kroppen, alle hormoner, hjerne, tarm og fettceller som regulerer helsen vår, aldringsprosessen, kaloriforbrenningen og kroppsvekten.

Når man snakker om for høyt eller for lavt stoffskifte – eller at noe er galt med stoffskiftet, dreier det seg typisk om ubalanse i reguleringen av skjoldbruskkjertelhormoner; det vil si en stoffskiftesykdom. Hvis du mistenker at du har en stoffskiftesykdom bør du gå til legen, da en slik sykdom kan påvirke mange ting i kroppen din.

Selv om du tror du går opp i vekt med en gang du bare ser på et kakestykke, er det faktisk i svært få tilfeller at det har noe med en stoffskiftesykdom å gjøre, eller en ubalanse i stoffskiftet.

Sånn virker stoffskiftet

Menneskets stoffskifte består av tre deler, som alle har en innvirkning på hva din totale energiomsetning er.

  1. Hvilestoffskifte/Basalstoffskifte

    Vi kan kalle det «tomgangsforbrenning». Den energien kroppen din trenger for å holde seg i live, når du er i ro. Hvilestoffskiftet avhenger av alder, kjønn, kroppsvekt og sammensetning samt gener. Under normale omstendigheter utgjør hvilestoffskiftet ca. 50-70 % av kroppens totale forbrenning.

  2. Matindusert stoffskifte

    Den energien kroppen din bruker for å omdanne maten du spiser. Hvor mye energi kroppen bruker til dette avhenger av hva du spiser/drikker. Noen matvarer krever at kroppen bruker mye energi på å omdanne (f.eks. proteiner), andre bruker kroppen nesten ikke energi på å omdanne (f.eks. raffinert sukker)

  3. Fysisk aktivitetsnivå

    Den delen som varierer mest avhengig av aktivitet. En håndverker forbrenner for eksempel mer enn en kontorarbeider fordi det utføres fysisk hardt arbeid. All aktivitet øker forbrenningen. Jo mer du beveger deg, jo mer forbrenner du. Avhengig av hvor mye du beveger deg i løpet av dagen, utgjør denne delen av stoffskiftet typisk rundt 20-40 % av den totale forbrenningen.

Hvis du spiser/drikker mer energi enn du forbrenner, vil overflødig energi lagres som fettdepoter for senere bruk. Dette fører til at du legger på deg. Hvis du spiser/drikker mindre energi enn du forbrenner, vil kroppen ta fra fra fettlagrene. Da vil du gå ned i vekt. For å holde normalvekt må du være i energibalanse, som betyr at du grovt sett spiser/drikker den mengden energi som kroppen din forbrenner.


Hvorfor er det vanskeligere å gå ned i vekt når du blir eldre?

Etter hvert som du blir eldre, blir kroppen din bedre til å konvertere energi mer effektivt. Når du blir eldre, jobber hormonene for å spare energi. Kort fortalt betyr dette at kroppen trenger mindre energi for å oppnå samme resultat enn den gjorde da du var yngre.
Kroppen din utvikler seg og endres hele tiden gjennom hele livet. Dine muskler, bein og stoffskifte er i konstant endring.

Kroppen fungerer annerledes når den er 10 år enn den gjør ved 25, 35, 45 eller 65 år – selv om det er samme person.
Derfor er det helt normalt å oppleve endringer i kroppsvekt og å oppleve at fett legger seg i ulike områder, hvor det kan ha vært lettere å bli kvitt tidligere. Ditt primære energiforbruk endres også gjennom livet. Da du var yngre brukte du mer energi på å eksistere enn du gjør når du er eldre. Med årene blir kroppen bedre til å omsette energi mer effektivt. Energiforbruket reduseres av to hovedfaktorer:

Kostholdet ditt og vekten påvirkes av at kroppssammensetningen varierer etter hvert som du blir eldre

Kroppssammensetningen varierer. Når du blir eldre, mister du muskelmasse og får mer fett.
Kroppsfettprosenten til en gjennomsnittlig normalvektig mann mellom 20 og 30 år er mellom 18 og 21 %.
Mellom 40 og 50 år når den 25 %, og når man blir over 60 er den høyere enn 26 %.

Det samme skjer for kvinner: de har mellom 22 og 24 % kroppsfett i alderen 20 til 30 år, 27 til 30 % i alderen 40 og 50, og i alderen over 60 år er kvinners fettprosent ofte over 31 % .

Fett bygges opp naturlig, mens muskelmassen reduseres fordi musklene dine bruker mer energi.

Hormonene dine endres og derfor påvirker kostholdet deg mer

Dette gjelder ikke bare kvinner som går i overgangsalderen, men også voksne menn.

Hormonmønstrene dine har mye å gjøre med vekten din, fordi de for eksempel påvirker om du spiser eller sover mer.
Når du blir eldre, jobber hormonene dine for å spare energi fordi du ikke har de samme evnene du hadde da du var yngre. Dette betyr at du har større sannsynlighet for å bygge fett, spesielt rundt midjen.

Når du blir eldre, vil de fleste som ikke legger om kostholdet merke at kroppen forstørres. Magen kan bule ut og klærne sitter ikke helt som de en gang gjorde. Det er rett og slett uunngåelig hvis du opprettholder de samme matvanene gjennom hele livet. Kampen mot fedme og overvekt blir tøffere etter hvert som årene går.

Stillesittende arbeid og begrenset aktivitetsnivå, dårlig kosthold, stress og genetiske faktorer kan påvirke antall kilo du går opp. Visse medisiner og hormonelle ubalanser, som også kan følge med alderen, har også noe å si. Spesielt hormonelle ubalanser kan være en av hovedårsakene til fettlagring.

Etter fylte 30 år virker ikke hormonene østrogen, progesteron og androgener på samme måte som før.
Siden disse er avgjørende for å opprettholde kroppsmassen, er det normalt å se noen endringer i kroppsformen. Spesielt hofter, mage eller lår, hvor det hvite fettvevet er sterkt representert.


Les også: Hormoner og overvekt


Brunt og hvitt fettvev

Alle pattedyr, både dyr og mennesker, har to typer fettvev. Funksjonen til brunt fettvev skiller seg fra hvitt, ved at brunt fettvev ikke lagres i perioder hvor vi inntar for lite kalorier. I stedet kan fettet forbrennes og energien frigjøres som varme når vi fryser. Imidlertid er det ganske lite av det hos en voksen person.

Det hvite fettvevet er spredt over hele kroppen, men ofte hovedsakelig rundt mageregionen (epleform) eller rundt hofter og lår (pæreform), og det er derfor de hvite fettdepotene mange prøver å bli kvitt. Når du blir gammel er det mindre av det brune fettvevet, og mer av det hvite.

Det er derfor enda viktigere, når man blir eldre, å unngå å innta mer energi enn man forbrenner, og samtidig være klar over at jo eldre kroppen blir, jo mindre energi trenger den for å holde seg i gang. Dette betyr at hvilestoffskiftet rett og slett synker…

Det gjør det imidlertid ikke umulig å gå ned i vekt! Det krever bare litt mer fokus på hva du inntar, og ikke minst hvor mye!

Helsekonsulent, NUPO.


Les mer: Hva er Nupo Diet?