Publisert

Stress og mental helse

WHO sin (World Health Organization) definisjon av mental helse er en tilstand av velvære der den enkelte kan utvikle sine evner, håndtere hverdagens utfordringer og stress, samt omgås med andre mennesker.


Det finnes flere ulike typer stress, og ikke all stress er negativ. Stress er en belastningtilstand, som kan være psykisk og fysisk. Stresstilstanden oppstår når du står overfor en utfordring som overgår ressursene du har eller føler du har. Stress er en naturlig og normal reaksjon som har som mål å gjøre deg i stand til å håndtere og tilpasse deg ulike situasjoner. Positiv stress er når noe uventet skjer, eller når du må gjøre noe ekstra, for eksempel i en eksamenssituasjon eller til et jobbintervju. Som oftest er vi i stand til å håndtere situasjonen (positiv stress), slik at når oppgaven er løst, avtar eventuelle symptomer. Derimot er negativ stress langvarig stress assosiert med spenning og mistrivsel. Når du er påvirket av negativ stress, kjenner du ingen glede når du har fullført en oppgave, men skynder deg rett og slett videre for å løse de neste oppgavene som venter.

Der er forskel på kortvarig og langvarig stress – den langvarige stress kan resulterer i sygdom. Under stress påvirkes kroppen og der frigives store mængder adrenalin og kortisol. Adrenalin påvirker kredsløbet og får blodtrykket og hjertefrekvensen til at stige. Ligeledes stiger antallet af blodplader, som får blodet til at størkne. Det er ganske ufarligt når stresspåvirkningen er kortvarig, men ved længerevarende stresspåvirkning af kroppen øges risikoen for hjertekarsygdomme, såsom åreforkalkning og blodpropper. For højt niveau af kortisol sætter stofskiftet ned, giver muskeltab og øger ophobning af fedt på mave og arme.

Det er forskjell på kortvarig og langvarig stress. Den langvarige stressen kan resultere i sykdom. Ved stress påvirkes kroppen og store mengder adrenalin og kortisol frigjøres. Adrenalin påvirker sirkulasjonen og får blodtrykk og hjertefrekvens til å øke. Likeledes øker antallet blodplater, noe som får blodet til å koagulere. Det er ganske ufarlig når stresset er kortvarig, men ved langvarig stress øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, som åreforkalkning og blodpropp. For høyt nivå av kortisol bremser stoffskiftet, gir muskeltap og øker opphopningen av fett på mage og armer.


Les også: Når er et godt tidspunkt for å gjøre en kostholdsendring?


Alle mennesker kan bli stresset, men tallene viser at jo høyere utdanning, jo bedre fysisk form og dersom du er gift, er sannsynligheten for at du blir stresset mindre enn hos andre. Når kroppen reagerer med stresssignaler, er det kroppens måte å varsle deg på. Hvis du ignorerer symptomene, vil kroppen reagere med enda flere symptomer. Hvis du fortsetter uten å senke farten, kan stresset utvikle seg til angst og depresjon. Det er derfor viktig at du søker profesjonell hjelp dersom du føler deg stresset.

Helsekonsulent, NUPO.